tonjep

Okei, jeg må vel blogge litt igjen nå, siden jeg får kjeft for å ikke gjøre det!! Neida, men grunnen til at jeg ikke har blogget er fordi jeg har ikke mye å blogge om - fordi jeg ikke gjør veldig mye. Og å lage sutreinnlegg om hvordan jeg har det gidder jeg heller ikke. Det får venninnene mine på fb i stedet! Så ja.. Det jeg driver med er vel egentlig å dra på skolen, ha de samme kjedelige fagene dag inn og dag ut! Også drar jeg og ser på wrestling og basketballkamper. Vintersesonger er over om en uke da, så da kommer det nye sporter å dra på. Jeg vurderer å være med på softball (jenteversjonen av baseball, if you didn't know), men vi får se. Jeg har aldri sett på det før eller noen ting, så har ikke peiling på reglene, men jeg skal prøve! vil egentlig gjøre alt for at tiden skal gå fort nå. Kan hende det gjør det uansett da, siden i mars og april skal familien min til the cities nesten hver helg for dance competition som lillesøs er med på, og rodeo som lillebror er med på.

Siden sist jeg oppdaterte har jeg også vært på Mall of America - Amerikas største kjøpesenter. Og ja, det er huge! Kan umulig gå igjennom der på en dag, kanskje ikke to engang. Og i midten av hele greia er det rollercoasters og andre karuseller.. Legoland og! Og i underetasjen er det underwater world. Skal du til Minnesota så må du dra dit! ser egentlig ingen annen grunn til å dra til Minnesota uansett :) Der har dere min lille oppdatering for nå. Kanskje jeg oppdaterer oftere, om det begynner å skje noe mer interessant snart!

Forsåvidt ganske gay sport, men ser da fine gutter med muskler! hahaha

Man synger forresten nasjonalsangen før hver ENESTE basketball kamp, eller football kamp or whatever! hver gang. Jeg kan den amerikanske utenatt nå

Har også vært Winter Formal!

 
Eye, Patricia, Vivian, Tonje

 
Michelle, Ida, Tonje

 
Morgan (vertssøster) og meg

Vivian og meg

 
Patricia, Katrina, Ida, Michelle

Ashley, Mary, Tiffani, Marina, Patricia, Eye, Ida, Katrina, Vivian, Tonje, Michelle

 

Jeg kom over en artikkel i aftenposten fra i går og det var helt fælt hvor mye jeg kjente meg igjen i den! Den handlet om utvekslingsstudenter som drar til USA og blir plassert i familier som ikke kan ta vare på seg selv engang. Det står om en gutt som var på utveksling i 2007, i Norwood Young America, Minnesota. Det er ikke veldig langt unna meg.

Gutten forteller at familien hadde en utvekslingsstudent tidligere fra Brasil, og hun hadde advart han før han dro, men han skjønte ikke hva hun mente før han så det med egne øyne. Jeg snakket med Martine på fb før jeg kom hit, og hun fortalte meg at familien min var litt merkelig (vertsmoren hennes fortalte henne det), men jeg skjønte det ikke før jeg kom hit jeg helelr. Og familien han kom til hadde rett og slett ikke råd til å passe på seg selv engang, noe jeg vil påstå at min første familie så vidt ikke hadde heller. Det er så trist hvordan utvekslingsstudent bare blir plassert hos en sånn familie. 

"- Utvekslingsbransjen er en milliardindustri ? det er snakk om store penger ? og det er en industri preget av grådighet. De lokale koordinatorene får betalt for hver student de klarer å plassere. På grunn av de økonomiske nedgangstidene kommer det flere studenter til USA enn organisasjonene klarer å skaffe gode vertsfamilier til. Derfor hender det at de lokale koordinatorene overtaler venner og bekjente ? til og med betaler dem penger, noe de ikke har lov til ? for at de skal bli vertsfamilier for utvekslinsstudenter" 

Det er så sykt sant. Min koordinator plasserte meg på siste mulige dagen. Jeg ble praktisk talt kastet inn i en familie fordi hun ville få penger for å ha plassert enda en student. Hun får også en tur til Tyskland for hver 7 student hun plasserer! Hvordan vet jeg dette? Rett og slett fordi min gamle vertsmor fortalte meg at koordinatoren min ringte henne desperat og spurte om hun kunne ta en utvekslingsstudent. Hun sjekket ikke engang forholdene i huset hennes før hun plasserte meg der!

Flere studenter sier også at koordinatoren ikke sjekker opp som de lover og reklamerer for at de skal gjøre. Jobber til en koordinator er å komme hjem til deg minst en gang i måneden og de er på en måte den personen som har ansvar for deg gjennom oppholdet, sammen med vertsfamilien. Min koordinator fortalte både meg, Martine og Vivian (vi har den samme koordinatoren) at hun kom til å ta oss med ut og spise og sånn hver måned og finne på ting på bursdagene våres og i juleferien. Jeg har ikke hørt fra koordinatoren min siden oktober. Det hun sa til meg da jeg ville bytte familie var "du kommer vel aldri til å bli fornøyd du??" og da hun hørte at jeg snakket norsk med Martine nærmest truet hun med at jeg måtte stoppe ellers ble jeg sendt hjem til Norge. Bursdagen min var i november og juleferien er ferdig for lengst. Heldigvis har jeg nå en familie jeg er sykt glad i og takknemlig for at jeg har! Jeg misliker koordinatoren så mye at jeg har ikke ord for det engang. Hun er ei kjerring, og hun blir betalt for å aldri sjekke hvordan studentene hennes har det. 

"Å melde seg på utveksling er som å spille Lotto ? du kan enten være veldig heldig eller veldig uheldig, men du vet aldri hva du utsetter deg for" 

Den tredje dagen var vi på Knott's Berry Farm hele dagen. Elsker fornøyelsesparker!

Ready to go on the first ride! Ble for høyt for meg..

meg, Justyna, Martine og Yu Kim

Spiste på hva vi syntes var et skikkelig amerikansk sted. Sånt man ser på filmer. Minte meg on Grease egentlig.

Hadde til og med en jukebox

Jeg var tøff og tok den da!! De andre tok den før meg, for jeg turte egentlig ikke. Men så tok jeg den helt til slutt!



Andre dag i LA dro vi først til Santa Monica Pier. Var helt sykt å faktisk se det og være der. Og været var helt herlig! Føltes ikke ut som at det nesten var desember. Vi fikk ca 90 min til å gå rundt og chille der, så vi tok mange bilder og tok en rollercoaster.



Etter det dro vi til Venice Beach. Var helt amazing å være der. Etter bare en hel dag i LA var jeg fast bestemt på at jeg skal flytte dit om noen år. No doubt about it!  

 

 
Surfergutten min <3

Etter det dro vi til Beverly Hills en tur. Der bor de rikeste i LA og det var faktisk sånn at vi ikke kunne kjøre opp gatene med hus fordi det er ulovlig hvis man ikke bor der. Det er også der kjendisene shopper fordi alle de dyre butikkene er der.

 
Maiken, Martine, meg (norge) og Justyna (polen)

 
haha pent. Jose, Martine, meg og Felipe (Colombia)

 
Jul i California. Julestemningen var ikke helt på plass da, funker ikke helt å gå i topp og shorts ute i jula

Var ikke lov til å ta bilder på showet vi var og så på. Med det var sinnsykt morsomt!  

Første dagen i LA var egentlig ikke så spesiell. Vi fløy først fra Watertown til Minneapolis, og videre derfra til LA. Kom frem og ventet sick lenge på bagasjen. Ei dame som venta på oss fortalte oss at vi skulle gå på en shuttle som het sheraton 4point, og at den kom hvert 15 minutt. Så vi sto der og venta, i en og en halv time (!), før vi spurte en om hva vi skulle gjøre. Han sa at vi måtte gå på en shuttle som het westin, som hadde vært der fem ganger allerede. Så ble litt sur på hu kjerringa da. 

Norge <3

 
kuuul taxidude

 
Var ute og sola oss når vi kom frem på hotellet. Etter det fikk alle studentene pizza og vi satt ute og koste oss. Ble kjent med ei jente som går på skole 15 min unna oss, så det var nice. Kommer definitivt til å møte henne igjen soon!

Føles rart at bursdagen min enda ikke er over. I norge har den vært over en stund allerede, men her er det fortsatt tre og en halv time igjen! Fikk første sesong av Pretty Little Liar av vertsfamilien, noe jeg ble kjempe glad for siden jeg elsker PLL. Kom på skolen og Martine hadde satt på et søtt kort på skapet mitt:

Når jeg kom hjem fra skolen skypet jeg med mamma og pappa <3 savner dem veldig masse! Når vertsmor kom hjem lagde hun kake til meg som var sykt deilig! 

Me, Morgan and Lulu

Lulu syntes det var morsomt å lage kaninører på meg. Syntes for så vidt det var morsomt jeg og

I dag var også siste dag på skolen på 10 dager for meg. Siden det er thanksgiving i morgen har vi fri i morgen og på fredag. Og på lørdag er det LA!  Gleder meg som en liten unge.

 

Jeg vet jeg har vært en dårlig blogger i det siste. Men jeg synes det blir så stusselig med innlegg uten bilder, derfor venter jeg alltid på å få bildene av Martine, siden vi alltid tar bilder med hennes kamera! Og en ting jeg har lært om Martine, det er at hun er verdens tregeste person! Uansett hva det gjelder. Hvis hun sier at hun er her kl 8 for eksempel, da forventer jeg henne kvart over. Og etter hver time på skolen bruker hun tusen år på å bli ferdig in the locker. Poenget er at hun er treg, derfor skylder jeg på henne.

Nå har jeg endelig fått bildene fra lørdag. Hadde slumperparty på fredag hvor vi så alle de tre første Twilight filmene, men tok ingen bilder da. Våknet opp på lørdagen til en helvettes snøstorm. Var dritredd for at vi ikke fikk lov til å dra! men det roet seg ned etter hvert og vi dro av gårde. Spiste på kina restaurant og dro på Breaking Dawn. Personlig synes jeg de tre første filmene er bedre, men jeg tror all actionen skjer i den siste filmen.

Martine sin vertssøster Kendra. Som du sikkert ser (hvis ikke driter jeg meg litt ut) er hun ei spesiell jente. Hun har en sykdom, jeg bare vet ikke hva den er. Uansett, jeg har en morsom, in lack of a better word, histore. Kendra begynner nå å komme i tenårene (hun er 13 år i dag! bursdag på samme dag som meg, yeey!) og hormonene svinger i hytt og pine. I går skulle jeg bli med Martine hjem og når hun hørte det ble hun kjempe glad. Etter hver når vi satt på bussen begynte hun å gråte og sa at jeg ikke skulle være med til dem. "I don't like her" og "she's not welcome in our house" var ting hun presterte i å si. Men selvfølgelig skjønner jeg godt at hun blir sjalu når hun har en sykdom som gjør at hun er 6 år i hodet, og "søsteren" hennes gir meg mer oppmerksomhet enn henne når jeg er på besøk. Jaja, hun er nå fortsatt ei søtnos!

Me and Genesis!

 
My girls!

 
Se så mye snø :(

At the movies

Freaking cold!

Det er helt forferdelig hva som kan skje. Man vet aldri når man aldri ser en person igjen, når man smiler for siste gang eller når man snakker med foreldrene sine for siste gang! Det er fælt når venninna mi ringer meg og ord så vidt rekker frem gjennom tårene. Når hun forteller meg at ei hun var på camp med i New York i dag har dødd i en snøscooter ulykke stikker det inni meg. 

Tenk å sende barnet sitt på utveksling et år og etter tre måneder er hun bare borte. De har ikke engang sett henne ordentlig siden hun dro! Det må være så grusomt vondt for en familie å få den telefonen som forteller dem at barnet dems blir sendt hjem i en kiste. Om jeg hadde mistet noen hjemme nå vet jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort. Hvordan går man videre i livet etter noe sånt? Jeg skjønner at enhver død er forferdelig, og det er vanskelig å komme over. Men når barnet ditt, som er på andre siden av jordkloden, dør uten at du kunne gjort noenting for å forhindre det føles for meg helt ufattelig vondt! De har lagt livet til datteren sin i noen andre sine hender og så skjer noe sånt. Til og med jeg, som ikke kjente denne jenta, er på gråten nå. Det fæle er at hun ikke har lov til å kjøre snøscooter her engang! Huff, det er så vondt å tenke på.  

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10040286 

her er en artikkel i vg om hendelsen! 

Hvil i fred Elisabeth!  

Herregud, jeg er helt død! Var på min første svømmetrening i dag, siden jeg har blitt med på svømmelaget aka the wave cutters! hardeste jeg har vært med på i mitt liv. Men det var veldig gøy og for å si det sånn: jeg trenger det!! dette er amerika folkens, det er alt jeg har å si. I går tok Martine og jeg fri fra skolen og dro til Watertown for å kjøpe badedrakt og sånn (ja, vi må bruke badedrakt... viser jo tross alt magen med bikini!! the horror). Anyway, jeg brukte liiitt mer penger enn planlagt. Rundt 200 dollars (ca 1100 kr) mer enn planlagt faktisk. Jaja, måtte jo ha litt før-L.A shopping også. Og snart er det bursdagen min også! Vet ikke om jeg skal feire egentlig. Finner vel på noe med Martine i L.A og kanskje jeg har en filmkveld en gang. Føles ikke ut som at jeg har bursdag pretty soon, så. 

Blir ingen bilder i dag for jeg er for støl til å gå og hente kameraet mitt  :-( Ha en fortsatt god natt dere hjemme i Norge! 

På fredag var Vivian, Martine og jeg dommere i talentkonkurransen i Madison. Siden Madison er "the lutefisk capital of america" så var det også en lutefisk spisekonkurranse. Lukta ikke godt etter det for å si det sånn! Vi ble kalt opp på scenen og intervjuet at Maynard ellernoe, duden som snakker på radioen de fleste hører på i den "byen" her. Ble spurt om jeg liker lutefisk da, noe jeg ikke gjør, så de ble litt skuffet over meg. Nordmenn burde jo spise lutefisk, right? eh nei. 

Var i hvertfall veldig artig å være dommer da. Var ganske mange flink som deltok.

Tre stk proffe dommere der ja